Jozef Swaby
I august opplevde både Norge og Tyskland økonomiske nedgangstider. Norges fastlands-BNP falt med 0,2% i august, ifølge Statistisk sentralbyrå. Engros- og detaljhandelen bidro mest til fallet2. Dette markerer første gang på fire måneder at Norges økonomi har krympet1. På den annen side opplevde Tyskland en nedgang i industriproduksjonen for fjerde måned på rad1.
I Tyskland falt HCOB Global Composite Purchasing Managers’ Index (PMI) til 44,7 i august fra julis 48,5. Dette resultatet markerte den svakeste lesingen siden mai 2020, rett etter utbruddet av Covid-19-pandemien. Indeksen falt ytterligere under 50,0 ingen-endringsterskelen, noe som signaliserer en skarpere forverring i private sektors driftsforhold sammenlignet med den foregående måneden3. Tysklands økonomi fortsetter å bli spesielt hardt rammet av krigen i Ukraina på grunn av sin avhengighet av eksport for å drive vekst og på grunn av sin tidligere avhengighet av russiske gassimporter3.
Antallet arbeidsledige i Tyskland fortsatte å stige i august. Den føderale arbeidsbyrået registrerte 2,696 millioner arbeidsledige. Det var rundt 79 000 flere enn i juli4. Med starten av sommerferien har arbeidsledigheten og underbeskjeftigelsen økt. Antallet arbeidsledige i Tyskland var 2,62 millioner i juli. Dette var 62 000 flere enn i juni og 147 000 flere enn for et år siden. Arbeidsledighetsraten økte med 0,2 prosentpoeng til 5,7%4. Tradisjonelt sett er sysselsettingen i Tyskland noe lavere i sommermånedene. I år, som et resultat av resesjon, vedvarende høy inflasjon og Ukraina-krigen, som også blir følt av tyske selskaper, er balansen noe svakere. Den lengre varigheten av nasjonale og globale kriser reflekteres nå også i arbeidsmarkedet4.
